Gud

Jeg leste en gang en kommentar på en blogg der vedkommende kritiserte kristne folk for å altid måtte nevne Gud og med bibelen når de forklarte eller begrunnet en sak. Akkurat der må jeg vel si meg enig på en måte, fordi vi gjør det. Jeg gjør det hele tiden. Etter jeg ble kristen tror jeg ganske mange av bloggene mine handler om kristendom, og selv om de ikke gjør det, så får de et lite snev av det fordi om. Grunnen er nokså enkel. Å være kristen er ikke som å spille fotball eller teater for den saks skyld. Å være kristen er ikke en hobby du utøver på møtene på lørdagene, cellegruppa på tirsdagene og på diverse kristne leirer. Å være kristen er ikke en hobby, det er livet ditt. Kristendommen handler om å ære Gud gjennom absolutt alt du gjør, og gjøre alt for Ham. Jeg er like kristen når jeg sitter på do, tar bussen, gjør lekser, har en prøve, kjører bil, er på russakro, spiser middag eller skriver på bloggen min, som jeg er når jeg er på møter, cellegrupper og lovsangskonserter. Derfor kan ikke vi kristne legge vekk Gud når vi argumenterer for en sak eller skriver et innlegg på bloggen. Fordi Gud er der for oss hele tiden, og alt vi gjør hele tiden gjør vi for ham. Derfor vil alt vi sier alt vi gjør, gjøres med utgangspunkt i Han, og da er det klart dette vil vises igjen. Irriterende? Eneste rådet jeg kan gi er å bli kristen selv da vel.

Når jeg skriver på bloggen min, har jeg også alltid tenkt at de fleste som leser den er kristne. I det siste har jeg jo oppdaget, ikke for å nevne navn,(av den enkle grunn at det er noen anonyme som jeg ikke vet navnet til) at det er flere som leser bloggen min en jeg kanskje først trodde, og det kan være mange der ute som jeg egentlig ikke vet hvem er i det hele tatt. Så for dere som ikke har tatt imot Jesus må jeg kanskje fortelle litt om Ham.

Har du noen gang følt deg utilfreds? At du mangler noe i livet ditt? At hele tiden søker du etter glede og mening i livet, men du får det aldri helt til. Alle mennesker søker enhet. Vi er ganske genialt lagt sånnt sett, uten vår trang til enhet hadde vi ikke materielt sett overlevert og fått formert oss. Først av alt får vår søken til enhet utspill i mat. Når du stapper noe inni munnen din, forenes du og maten sammen. Når en baby suger på tommeltott eller en tutt får han enhet. Når noen piller seg i nesen forenes nesen og fingeren. Dette er kanskje noen av de mest banale formene får enhet, men du ser tegningen? Likevel blir ikke mennekser helt fornøyd med bare mat og nesepilling. De fortsetter å søke, etter noe mer. Dermed finner jenter og gutter sammen i enhet. Det begynner kanksje med tungekyssing som også er en enhet. Eller kanskje den enkle trygge handlingen som å holde hverandre i hendene. Sex er en form for materiell enhet. Tilfredstiller dette helt? Jeg er kanskje ikke rette personen til å uttale meg om det, men det er nok en grunn til at ca 50% av alle som gifter seg skiller seg igjen. Forholdet mellom gutt og jente er heller ikke perfekt, det er heller ikke nok. Fortsatt søker vi, fortsatt er vi ikke fornøyde. Det vi alle søker er Gud. Bare Han kan gjøre oss hundre prosent fornøyd. Grunnen?

I vår verden kan du ikke si at noe er langt uten å ha sett noe kortere. Du kan ikke si at noe er stygt uten å ha sett noe vakkert. Du kan ikke oppleve noe godt uten å ha opplevd smerte. Fordi i vår verden trenger du alltid å sammenligne alt. Dette gjør at livene våre blir litt stressende, hele tiden opp og ned med sorger og gleder. Men Gud er enhet. Han gir fred. Å oppleve glede hos han er å oppleve bare kjærlighet og godhet hele tiden. Han er den enheten vi alle søker, han kan gi oss alle fred.

Så hvordan komme til Gud? Hvordan oppleve denne freden? Vel Gud er så utrolig god mot oss, at han har gitt oss sin sønn Jesus, slik at hver av dem som tror på ham skal få evig liv med Gud. Så egentlig er det ganske enkelt, bare til å tro på Jesus. Akkurat det kan være litt lettere sagt enn gjort, det tok lang tid før jeg lærte meg å tro på Jesus. Rudi Myntevik sa det ganske bra i går. Kjærlighet og tro handler ikke så mye om følelser, det handler om valg. Det er rett og slett litt å bare ta det valget, så vil Gud være med deg på veien å vise deg den hele tiden og hjelpe deg gjennom det.

Hvis du søker, vil du kanskje komme innom mange ting. Kanskje tror du at du finner det du søker i blant for eksempel heksekraft eller andre religioner, livssyn eller sekter. Da må jeg si, det finnes bare en Gud. Alle religionene søker etter denne samme Gud, de bare tilber Ham på forskjellige måter. Ikke la deg skremme av kjedelige gudstjenester, ikke la deg friste av nye spennendes religioner å livssyn. Kjenner du en søken etter Gud i hjertet ditt, etter noe som du egentlig ikke helt vet hva er, kan jeg love deg at det er Gud du søker. Jeg har vært innom så mye selv, så jeg vet hva det går ut på, men bare Jesus og Gud kan gi deg den sanne freden og kjærligheten du søker etter.

Jeg tror alle kjenner denne utilfredsheten, jeg vet at akkurat du også kjenner den i hjertet ditt. Men kanskje klarer du ikke tro på en Gud, det virker så uvirkelig. Se rundt deg! Virker ikke alt du ser rundt deg like uvirkelig? Jeg tror på Darwins utviklingsteori. Jeg tror vi har utviklet oss i årenes løp fra en celle og til dem vi er i dag. Jeg har ikke problemer med å tro det. Men det jeg har store problemer med å tro er at alt dette skjedde med en tilfeldighet. At denne cella bare helt tilfeldig bestemte seg for å bli det utrolig innvikla, unike samfunnet vi har i dag, med mennesker, natur, dyr, vær, følelser og tanker bare helt tilfeldig. Jeg tror det står en Gud bak, som gjorde alt dette mulig. En Gud som har en plan med alt.

Men altså, det er mye mer som kunne blitt sagt. Og akkurat du har sikkert din egen grunn til å ikke bli kristen. Du har sikkert et spørsmål eller en motforestilling. Pliiis si den til meg. Så skal jeg svare og argumentere og forklare. Dette gjelder spesielt mine anonyme venner :P hvis dere ikke er kristne da? hmm...jaja... har forresten smakt farse i brød for første gang i dag. Vil gjerne ha en liten spørreundersøkelse der også jeg, hvor mange vet hva dette er? Og mens vi er i gang, hvor mange ser optimistisk på framtiden for verden?